Narona > Vid > Metkovic > Dalmacija > Croatia

DET ANTIKKE NARONA

  

Restene etter den antikke byen Narona ligger på det stedet der landsbyen Vid nær Metković er i dag, i foten av en solvendt åsside.

forum (Vespazijan-left; Livija-right)

 

I forhistorisk tid fantes det sannsynligvis ingen boplasser av betydning på stedet (1). Denne påstanden bygger på fravær av forhistorisk materiale, samt stedets beliggenhet.

I motsetning til forhistoriske boplasser, som normalt lå på høye platåer, ble Narona i likhet med greske og hellenistiske byer anlagt på en solfylt åsside (2).  

 

Den første historiske kilde til Narona som et emporium på elven Neretvas bredde er Pseudo Skylacus, som forteller at triremer kunne seile inn (3). Også Theopompos, via Strabon, forteller om Narona som handelssentrum (4). Flere handelsplasser ble etter hvert anlagt lenger inn i landet, der store båter kunne komme inn. Dette var nødvendig for å bedre organiseringen av varemottaket og distribusjonen av varene.

 

Handelsfolk fra fjerntliggende øyer som Khios og Thassos brukte antakeligvis ikke Narona som handelssted, slik Theopompos hevdet, men handelsfolk fra greske kolonier i Adriaterhavet gjorde det med stor sannsynlighet (5). I mangel av epigrafiske bevis fra det 4. årh. f. Kr. til det 2. årh. e. Kr. kan vi ikke påstå at det fantes en kontinuerlig greskkulturell etnisk bosetning på stedet (6).

 

I det 2. årh. f. Kr. utviklet Narona en urban karakter (7). Dette indikeres av et relieff med dansende kvinner, og nylig utgravde arkitektoniske strukturer i et jordlag under det romerske forum (8). Det var på denne tiden, i løpet av det 2. årh. f. Kr., at romerne begynte å interessere seg for Narona. I 156 f. Kr. startet Gaius Martius Figulus et felttog mot daorserne, og brukte med stor sannsynlighet Narona som base. Det er mulig at også Servius Fulvius Flaccus brukte Narona som base i 135 f. Kr. i felttoget mot ardeaene (9). Det fortelles videre i Vatinius brev til Cicero at Narona fungerte som base for den romerske hæren midten av det 1. årh. f. Kr. (10).

 

Ifølge Varro fikk Narona status som høyesterettssete i et større juridisk distrikt i midten av det 1. årh. f. Kr. (11). På den tiden bodde et stort antall italikere i Narona (12).

 

Etter Octavians felttog i 33 f. Kr. vokste Naronas befolkning betydelig (13); Narona ble en romersk koloni under Caesar eller Augustus (14). Under romersk herredømme ble det bygget et forum og flere offentlige bygninger, som templer, bad, og muligvis også et teater (15).

 

Skriftlige kilder forteller ikke mye om kristendommens begynnelse i Narona, men et sted fortelles det at biskop Marcellus fra Narona deltok i kirkemøtene i Salona i 530 og 533 e. Kr. (16). Samme kilde nevner at Narona var et bispesete. Den kirkelige organiseringen fulgte de gamle administrative grensene. Diokesens nordvestlige grense mot Salona i nord gikk i nærheten av Makarska, og den sydøstlige grensen mot Epidaurum i syd gikk litt nedenfor halvøya Pelješac. Diokesen omfattet den nordvestlige delen av øya Mljet, øya Lastovo, samt Ston-sletten(17). I nord grenset den også til Mostar (18). I kirkekonsilet i år 533 e. Kr. ble det grunnlagt to nye bispedømmer, Muccur (Makarska) og Sarsentrarum (19).

 

Funnet av en rik gullskatt med smykker og mynter viser at Narona ennå bestod i det 7. årh. e. Kr. (20). Nye undersøkelser bekrefter at livet i byen fortsatte ut det 7. årh. e. Kr. (21). 

 

Tekst: Jakov Vučić

Oversettelse: Anđelko Prusac

Maps >>> Vid-Narona


emporium -(latin av gresk εμπόριον) – handels-/markedsplass (kan også brukes om by)

trirem -(av latin triremis) – skip med tre rader med årer over hverandre

Pseudo Skylakus -gresk forfatter fra det 4. årh. f. Kr.

Theopompos -gresk historiker fra det 4. årh. f. Kr.

Strabo -gresk geograf og historiker fra det 1. årh. f. Kr.

Chios, Thasos -greske øyer i Egeerhavet nær Tyrkias vestgrense

Daorsene -illyrisk jernalderstamme som levde på elven Neretvas bredder, med sentrum i Ošanić i nærheten av Stolac (Hercegovina)

Ardiaene -illyrisk jernalderstamme som befant seg i området

Vatinius -romersk feltherre som ledet krigene mot delmatene (en illyrisk jernalderstamme) fra basen i Narona.

Cicero (Marcus Tullius Cicero) -romersk forfatter og filosof

Varro -romersk lærer og forfatter fra det 1. årh. f. Kr.

Conventus -(latin) juridisk og admistrativt sentrum og overhode i en provins


(1) N. CAMBI 1980, 133.; B. GABRIČEVIĆ 1980, 162.

(2) N. CAMBI 1989a, 39, 40, 50 i 51.

(3) N. CAMBI 1980a, 279.

(4) N. CAMBI 1980a, 286.

(5) N. CAMBI 1989a, 44.

(6) B. GABRIČEVIĆ 1980, 164.

(7) N. CAMBI 1989a, 55.

(8) E. MARIN et alii 1999; forfatteren mener i forordet (til kap. VII) at undersøkelser utført av Det arkeologiske museum i Split i tidsrommet 1997-1998 resulterte i funn av et lag med bygningsrester fra midten av det 2. årh. f. Kr. under det romerske forum.

(9) M. ZANINOVIĆ 1980, 176.

(10) M. ZANINOVIĆ 1980, 176.

(11) N. CAMBI 1980a, 284.

(12) N. CAMBI 1980, 128.

(13) M. ZANINOVIĆ 1980, 177.

(14) N. CAMBI 1985, 34.

(15) N. CAMBI 1980, 133.

(16) N. CAMBI 1985, 35

(17) N. CAMBI 1985, 55.

(18) N. CAMBI 1985, 35, 44, 47, 50.

(19) Sarsentarums nøyaktige beliggenhet er ukjent. F. Šišic i 1925, 171 mener at det må ha ligget i Aržano ved Imotski, mens Đ. Basler 1972, 142 mener at det må ha ligget vest for Mostar. T. Anđelić 1980, 262 mener at det må ha ligget i Cim, mens Đ. Basler 1990, 101-103 + kart i en ny hypotese mener at det må ha ligget i Žitomisliće. 

(20) F. BULIĆ 1902; I. MAROVIĆ 1988,

(21) E. MARIN og medarbeidere 2002, 40 – 42.


Links - Utstilling av statuer fra Narona

 

Photo Narona

 


Hvis dere har spørsmål om landsbyen Vid eller det antikke Narona, send gjerne e-post til: med "Vid-Narona-info" som overskrift.

 
     
 

prilagođeno rezoluciji 1024*768