DET ANTIKKE NARONA
Restene etter den antikke byen Narona ligger på det
stedet der landsbyen Vid nær Metković er i dag, i foten av en solvendt
åsside.
forum (Vespazijan-left; Livija-right)
I forhistorisk tid fantes det sannsynligvis ingen boplasser av
betydning på stedet (1). Denne påstanden
bygger på fravær av forhistorisk materiale, samt stedets beliggenhet.
I
motsetning til forhistoriske boplasser, som normalt lå på høye platåer,
ble Narona i likhet med greske og hellenistiske byer anlagt på en solfylt
åsside (2).
Den første historiske kilde til Narona som et
emporium på elven Neretvas bredde er Pseudo Skylacus, som forteller at
triremer kunne seile inn (3). Også
Theopompos, via Strabon, forteller om Narona som handelssentrum (4).
Flere handelsplasser ble etter hvert anlagt lenger inn i landet, der store
båter kunne komme inn. Dette var nødvendig for å bedre organiseringen av
varemottaket og distribusjonen av varene.
Handelsfolk fra fjerntliggende øyer som Khios og
Thassos brukte antakeligvis ikke Narona som handelssted, slik Theopompos
hevdet, men handelsfolk fra greske kolonier i Adriaterhavet gjorde det med
stor sannsynlighet (5). I mangel av
epigrafiske bevis fra det 4. årh. f. Kr. til det 2. årh. e. Kr. kan vi
ikke påstå at det fantes en kontinuerlig greskkulturell etnisk bosetning
på stedet (6).
I det 2. årh. f. Kr. utviklet Narona en urban
karakter (7). Dette indikeres av et
relieff med dansende kvinner, og nylig utgravde arkitektoniske strukturer
i et jordlag under det romerske forum (8).
Det var på denne tiden, i løpet av det 2. årh. f. Kr., at romerne begynte
å interessere seg for Narona. I 156 f. Kr. startet Gaius Martius Figulus
et felttog mot daorserne, og brukte med stor sannsynlighet Narona
som base. Det er mulig at også Servius Fulvius Flaccus brukte Narona som
base i 135 f. Kr. i felttoget mot ardeaene (9).
Det fortelles videre i Vatinius brev til Cicero at Narona fungerte som
base for den romerske hæren midten av det 1. årh. f. Kr. (10).
Ifølge Varro fikk Narona status som
høyesterettssete i et større juridisk distrikt i midten av det 1. årh. f.
Kr. (11). På den tiden bodde et stort
antall italikere i Narona (12).
Etter Octavians felttog i 33 f. Kr. vokste Naronas
befolkning betydelig (13); Narona ble en
romersk koloni under Caesar eller Augustus (14).
Under romersk herredømme ble det bygget et forum og flere
offentlige bygninger, som templer, bad, og muligvis også et teater (15).
Skriftlige kilder forteller ikke mye om
kristendommens begynnelse i Narona, men et sted fortelles det at biskop
Marcellus fra Narona deltok i kirkemøtene i Salona i 530 og 533 e. Kr. (16).
Samme kilde nevner at Narona var et bispesete. Den kirkelige
organiseringen fulgte de gamle administrative grensene. Diokesens
nordvestlige grense mot Salona i nord gikk i nærheten av Makarska, og den
sydøstlige grensen mot Epidaurum i syd gikk litt nedenfor halvøya
Pelješac. Diokesen omfattet den nordvestlige delen av øya Mljet, øya
Lastovo, samt Ston-sletten(17). I nord
grenset den også til Mostar (18). I
kirkekonsilet i år 533 e. Kr. ble det grunnlagt to nye bispedømmer, Muccur
(Makarska) og Sarsentrarum (19).
Funnet av en rik gullskatt med smykker og mynter
viser at Narona ennå bestod i det 7. årh. e. Kr. (20).
Nye undersøkelser bekrefter at livet i byen fortsatte ut det 7. årh. e.
Kr. (21).
Tekst: Jakov Vučić
Oversettelse: Anđelko Prusac
Maps >>>
Vid-Narona
emporium
-(latin av gresk εμπόριον) –
handels-/markedsplass (kan også brukes om by)
trirem -(av
latin triremis) – skip med tre rader med årer over hverandre
Pseudo Skylakus -gresk
forfatter fra det 4. årh. f. Kr.
Theopompos -gresk
historiker fra det 4. årh. f. Kr.
Strabo -gresk
geograf og historiker fra det 1. årh. f. Kr.
Chios, Thasos -greske
øyer i Egeerhavet nær Tyrkias vestgrense
Daorsene -illyrisk
jernalderstamme som levde på elven Neretvas bredder, med sentrum i Ošanić
i nærheten av Stolac (Hercegovina)
Ardiaene -illyrisk
jernalderstamme som befant seg i området
Vatinius -romersk
feltherre som ledet krigene mot delmatene
(en illyrisk jernalderstamme) fra basen i
Narona.
Cicero (Marcus Tullius Cicero)
-romersk forfatter og filosof
Varro -romersk
lærer og forfatter fra det 1. årh. f. Kr.
Conventus -(latin)
juridisk og admistrativt sentrum og overhode i en provins
(1) N. CAMBI 1980,
133.; B. GABRIČEVIĆ 1980, 162.
(2) N. CAMBI 1989a,
39, 40, 50 i 51.
(3) N. CAMBI 1980a,
279.
(4) N. CAMBI 1980a,
286.
(5) N. CAMBI 1989a,
44.
(6) B. GABRIČEVIĆ
1980, 164.
(7) N. CAMBI 1989a,
55.
(8) E. MARIN et
alii 1999; forfatteren mener i forordet (til kap. VII) at
undersøkelser utført av Det arkeologiske museum i Split i tidsrommet
1997-1998 resulterte i funn av et lag med bygningsrester fra midten av det
2. årh. f. Kr. under det romerske forum.
(9) M. ZANINOVIĆ
1980, 176.
(10) M. ZANINOVIĆ
1980, 176.
(11) N. CAMBI 1980a,
284.
(12) N. CAMBI 1980,
128.
(13) M. ZANINOVIĆ
1980, 177.
(14) N. CAMBI 1985,
34.
(15) N. CAMBI 1980,
133.
(16) N. CAMBI 1985,
35
(17) N. CAMBI 1985,
55.
(18) N. CAMBI 1985,
35, 44, 47, 50.
(19) Sarsentarums
nøyaktige beliggenhet er ukjent. F. Šišic i 1925, 171 mener at det må ha
ligget i Aržano ved Imotski, mens Đ. Basler 1972, 142 mener at det må ha
ligget vest for Mostar. T. Anđelić 1980, 262 mener at det må ha ligget i
Cim, mens Đ. Basler 1990, 101-103 + kart i en ny hypotese mener at det må
ha ligget i Žitomisliće.
(20) F. BULIĆ 1902;
I. MAROVIĆ 1988,
(21) E. MARIN og
medarbeidere 2002, 40 – 42.
Links - Utstilling
av statuer fra Narona
Hvis dere har spørsmål om
landsbyen Vid eller det antikke Narona, send
gjerne e-post til:
med "Vid-Narona-info" som overskrift. |